– Faktum er at det er veldig dårlig radardekning for den type flytrafikk som ikke vil at den skal bli oppdaget, sier tidligere luftkontrollinspektør og generalmajor i Luftforsvaret, Lars Myraune, til NRK.
Lars Myraune
BEKYMRET: Tidligere Frosta-ordfører og Høyre-representant på Stortinget, Lars Myraune, har en lang karriere i Luftforsvaret bak seg. Han mener det haster å få på plass bedre radardekning i sør.
Foto: Privat
Forsvarets fellesoperative doktrine slår fast at «Forsvaret har et selvstendig ansvar for å hindre terroranslag ført frem gjennom luftrommet. Håndteringen av en slik situasjon er svært tidskritisk og krever kontinuerlig luftovervåkning, kampfly- og /eller luftvernberedskap for å kunne engasjere luftmål».
Men både Myraune og en rekke forsvarskilder Vi Menn har snakket med sår tvil om Forsvaret er i stand til å oppfylle dette kravet.
– Den mangelfulle radardekningen representerer en alvorlig risikofaktor som gjør oss langt mer sårbare mot trusler mot rikets sikkerhet, sier en anonym forsvarskilde til magasinet fredag.

Går under radaren

Kilder bekrefter overfor Vi Menn at situasjonen i dag er den samme som da utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben i 2011 sendte et brev til Forsvarsdepartementet. Ett år senere fikk Tønsbergs blad tak i dokumentet som slo alarm om at Norge ikke har en «tilfredsstillende militær luftromsovervåkning over det sentrale Østlandet»:
Denne mangelen fører til at det ikke er mulig å gi fullgod evne til å etablere en situasjonsoversikt i luften. Dette er kritisk i forhold til luftmaktens evne til suverenitetshevdelse, bekjempelse av luftframførte terroraksjoner, krisehåndtering, ledelse av egne luftstyrker i konflikt og styrkeproduksjon mot disse oppgavene.
Utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben / Tønsbergs blad 30.03.2012
Ifølge brevet skyldes problemene at det ikke ble etablert en god nok erstatning da radaren på Mågerø ble avviklet i 2003.
I dag er fjellanlegget på Mågerø i Vestfold avhengig av signaler som kommer fra en gammel radar i Kongsvinger. Men måten radaren er plassert på gjør at den ikke gir en tilfredsstillende dekning i middels og lav høyde av luftrommet over Oslo og videre sørover.
Vi Menn skriver at selv om sivile radarer kan fange opp mange flybevegelser, så vil de ikke oppdage fly som har slått av transponderen.
Det vil alltid være radarskygger, men Forsvaret vurderer dekningen som tilfredsstillende så langt.
Morten Haga Lunde, FOH-sjef
En kilde, som ifølge magasinet har detaljert innsikt i Luftforsvarets operative virksomhet, mener at offentlig tilgjengelig kunnskap gjør det mulig for en fremmed stat å sende spesialstyrker til Norge, la dem utføre oppdrag, og deretter hente dem ut luftveien uten at Norge verken ser hva som skjer eller får muligheten til å stanse dem.

– Vil ikke avdekke 11. september-angrep

Ifølge Myraune svekker svakhetene i radardekningen også Norges evne til å avverge terrorangrep fra luften, likt det New York ble utsatt for i 2001.
– Det er begrenset med muligheter for å oppdage det, spesielt i Sør-Norge fordi vi ikke ser i lavdekningen. Hvis noen flyr inn lavt for å gjøre skade, kan det bli vanskelig for oss. Derfor er det så viktig at det jobbes med å få inn nye radarer, sier han til NRK.
9.03: Litt over et kvarter etter det første flyet traff det nordlige tårnet, flyr et annet inn i World Trade Centers sørlige tårn.
Norge er ikke i stand til å avdekke og stanse angrep a la det som skjedde da to fly krasjet inn i skyskraperne i World Trade Center på Manhattan i 2001, hevder kilder i Luftforsvaret.
Myraune forteller at det allerede i 1999, da han gikk av som luftkontrollinspektør i Kongsvinger, var planer om å bedre radardekningen i sør.
– Det ble til en viss grad gjort i vest, men i øst ble det aldri noe mer, sier han.
– Er du overrasket over at det har tatt så lang tid?
– Ja, jeg er det. Jeg synes det har tatt usedvanlig langt tid, det er nok en prioritering jeg ikke ville stilt meg bak om jeg var fortsatt var aktiv.
– Hva tenker du om dagens situasjon?
– Den er ikke særlig bra. Å sørge for at vi har dekning over luftrommet rundt hovedstadsområdet burde få en av de absolutt høyeste prioriteringene i Forsvaret, sier Myraune.

Forsvaret: Dekningen er tilfredsstillende

Morten Haga Lunde, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, sier til NRK at topografien gjør at man aldri kan garantere full radardekning av hele landet til enhver tid.
– Det vil alltid være radarskygger, men Forsvaret vurderer dekningen som tilfredsstillende så langt.
 Morten Haga Lunde
GODT NOK: FHO-sjef Morten Haga Lunde mener radardekningen er tilfredsstillende, men sier samtidig at de ønsker å erstatte aldrende radarutstyr.
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
På spørsmål om Norge er rustet til å avverge et eventuelt terroranslag mot Oslo fra luften, svarer Lunde:
– Radardekningen over Sør-Norge, i tillegg til det sikringsarbeidet som skjer på flyplassene i landet, er god nok til å forebygge så langt det er menneskelig mulig.
Lunde medgir samtidig at «teknologien begynner å bli gammel».
– Det er tatt initiativ til, og det er prosjekter i utviklingsfasen, for å erstatte aldrende radarutstyr som vi har i dag, sier han.
– Betyr det at radaren i Kongsvinger blir erstattet?
– Akkurat hva som skjer etter 2020 skal jeg ikke spekulere i, men at det blir en radardekning over Sør-Norge som vil dekke de behov vi har, det kommer til å skje, sier Lunde.

Advarer mot å legge ned Mågerø

Myraune er glad for at Forsvaret jobber med saken. Men han er svært bekymret over planene om å legge ned luftforsvarets stasjon på Mågerø i løpet av 2016. Tanken er at all radarovervåkning for hele landet skal samles hos Forsvarets kontroll- og varslingssenter på Sørreisa i Troms. Men ifølge Vi Menns kilder har Forsvaret i dag en svært sårbar infrastruktur for videreformidling av radarbilder mellom Sør- og Nord-Norge.
– Det gjør oss veldig sårbare. Det hjelper ikke med en ny radar hvis du mister forbindelsen med kontrollsentralen i Nord-Norge, sier Myraune.
Som luftkontrollinspektør tok han initiativ til og gjennomførte en rekke nedleggelser av flere mindre kontrollstasjoner i Norge.
– Vi gjennomførte en ganske drastisk nedleggelse på 1990-tallet. Tanken på at noen i ettertid skulle komme på å legge ned den ene av de to som ble igjen, slo meg ikke en gang, sier Myraune i dag.
NRK har tidligere snakket med kapteiner på luftforsvarets stasjon på Mågerø som mener en nedleggelse fører til hull i overvåkningen av Norges luftrom. Økt russisk aktivitet i Nordområdene bekymrer spesielt.
RUSSISK FLY:Da det nyeste og mest avanserte våpenet i det russiske forsvaret, jagerflyet SU-34 Fullback, dukket opp på norskekysten 29. oktober, var det stasjonen på Mågerø som oppdaget det.
Foto: Wikipedia
Pressetalsmann for Forsvarssjefen, Eystein Kvarving, skriver i en e-post til NRK at planene om å legge ned Luftforsvarets stasjon på Mågerø innen 2016 ligger fast.
Han viser til at det også er bestemt at det skal etableres et Luftoperasjonssenter på Reitan, som skal kan stå for kontroll og varsling dersom det oppstår problemer ved Sørreisa.
– Fordi det ikke er tilgjengelig plass på Reitan i 2016 har Forsvarsstaben (FST) sendt frem et forslag om å etablere denne funksjonaliteten på Ørland, opplyser Kvarving.
Han henviser til Lunde når det kommer til påstanden om at sikkerheten knyttet til videreformidling av radarbilder mellom Sør- og Nord-Norge ikke er god nok.
– Det ønsker jeg ikke å gå inn i, for det er ting vi vurderer i forbindelse med Forsvarssjefens fagmilitære råd (kommer i oktober, journ. anm.), sier FOH-sjefen.
Lunde viser også til at Stortinget har konkludert med at Forsvarets planer for dette er tilfredsstillende.