Norske besetninger i Kongo - Flott artikkel i Morgenbladet i dag

Krevende: Radioforbindelsen var ofte dårlig. Pilotene i Kongo hadde dårlige kart og måtte ofte navigere etter elver, jernbanelinjer og annet de så på bakken. Foto: Sigurd Torp

Tunge spyd hamret mot helikopteret. Roy Estesen hadde nødlandet i desperasjon på et lite høydedrag midt i jungelen. Fra luften så det trygt ut. Nå ble de angrepet fra alle hold.

Over ham fløy kollega Øystein Herstad og forsøkte skremme vekk angriperne. Estesen satte nøkkelen i. Bomstart. Han løftet blikket fra cockpit; en mann med hevet spyd og i full krigsmaling stormet mot ham.
– Det var som om menneskene kom rett opp fra jorden, sier Estesen i dag.
Dette er den glemte historien om et trettitalls norske piloter som tjenestegjorde for FN og freden i Kongo på 1960-tallet. Vi har snakket med fire av pilotene som ennå lever, og familiemedlemmer til flere av de avdøde. I krigstid fløy de i helikoptre uten armering og uten soldateskorte. Havarerte de, var de alene. De hadde ikke engang skuddsikre vester. Pilotene navigerte etter elver og jernbanespor, ofte uten radioforbindelse. Mange av dem reddet menneskeliv og materiell. Men da de kom hjem, fikk de aldri den hederen de fortjente. Dette er de glemte Kongo-heltene.

Her er i tillegg nevnt Sigurd Torp, Øyvind Ytrestøyl, Svein Pettersen, Per Tjetland. Steinar Fredriksen var også med. Sigurd Lambrechts og Willy Beregrud var med, begge døde senere.